Meny
Tilbake

Lesevansker er et overordnet begrep som benyttes om alle typer vansker med lesingen – uavhengig av årsak. En kan dermed ha lesevansker som følge av dårlig syn, nedsatt hørsel, mangelfull opplæring, emosjonelle vansker, konsentrasjonsvansker osv. Dysleksibegrepet brukes imidlertid kun om en type lesevansker som er medfødt, og som skyldes en arvelig, genetisk disposisjon. Vanskene gir seg utslag i fonologisk svikt, eller vansker med lydsiden av språket. Fonologi betyr læren om språklydenes funksjon og en fonologisk svikt gjør det spesielt vanskelig å lære å lese ved hjelp av lydmetoden.

Kjennetegn barneskolen

Det vil alltid være store individuelle variasjoner, men nedenfor gis det likevel en enkel oversikt over noen hovedkjennetegn ved dysleksi:



  • Omfattende vansker med bokstavlæringen i 1. og 2. klasse (koble riktig bokstavlyd til riktig bokstavtegn), kan fremdeles være usikker på et par bokstaver i 3. klasse.

  • Store vansker med å lære å lese ved hjelp av lydering (dra lyder sammen til ord). 

  • Leser ved hjelp av lydering også i 3. og 4. klasse
  • 
Mangelfull evne til å kjenne igjen ord en har lest mange ganger før (ikke, jeg, jente, hvordan, hva osv.) 
• Leser seint
  • 
Hopper over småord når en leser
• Kutter endelser i ord eller leser feil endelse
  • 
Dårlig rettskriving (sjuling = kylling, sgule = skule, såfe = sove osv.)

  • Vansker med å uttale «vanskelige» ord (Mitsubishi, rododendron, representant, initiativ osv.), forenkler disse i egen uttale.

  • «Leter etter ord» når en snakker. Har vansker med å huske hva enkelte ting kalles, spesielt ord for ting som benyttes relativt sjelden for personen: visp, grus, borrelås, persienne, kalkulator osv.)
  • Vansker med å lære gloser, på tross av iherdig øving
• Vansker med å automatisere multiplikasjonstabellen (men god forståelse for logikken)
  • God lytteforståelse (forstår mer når en blir lest for, enn når en må lese selv)
Kjennetegn ungdomsskolen og VGS

Det vil alltid være store individuelle variasjoner, men nedenfor gis det likevel en enkel oversikt over noen hovedkjennetegn ved dysleksi:

  • Leser enten raskt og unøyaktig, eller (veldig) seint og riktig
  • Leser kjernen av ordet korrekt (f.eks. gutt), men feil endelse (gutter i stedet for guttene)
  • Forveksler ord som likner hverandre visuelt
  • Liker bedre å lese «inni seg» enn å lese høyt

  • Kan ha god leseforståelse, på tross av dårlig avkodingsferdighet

  • Store vansker i engelsk (og evt. et 2. fremmedspråk) 

  • Dårlig rettskrivingsferdighet. Kan ikke regler for dobbel konsonant, utelater stum d i slutten av ord, glemmer h’en i spørreordene osv.
  • Vansker med å lære fremmedord og fagterminologi (fotosyntese, biosfæren, divisjon, adjektiv, evolusjon osv.)

  • Kan ikke den lille multiplikasjonstabellen
• Husker godt alt blir fortalt og forklart muntlig
  • Har stor hjelp i bruk av ulike systemer og «logiske rekker» i læringen
Hva gjør jeg hvis jeg mistenker dysleksi hos en elev?

Dersom du mistenker dysleksi hos en elev, bør eleven kartlegges nærmere. Om du allerede har resultater fra nasjonale kartlegginger, målprøver, screeningtester eller liknende som bekrefter vanskene, bør du kontakte skolens spesialpedagog og drøfte elevens vansker med han/henne. Mest sannsynlig vil det være behov for nærmere kartlegging, og da bør eleven testes med Logos. Dersom skolen har Logos-sertifisert personell bør testingen gjennomføres så raskt som mulig. Men husk å be foresatte om tillatelse først.

Dersom eleven ikke tidligere har blitt testet eller det ikke før har forligget grunn for bekymring, vil det være naturlig å begynne med enklere kartleggingsprøver først (Ordkjedetesten, Setningsleseprøven el.l). Dersom eleven skårer i en av de tre laveste staninegruppene bør eleven utredes med Logos. Igjen anbefales det å kontakte den eller de ved skolen som har det spesialpedagogiske ansvaret. 


Det aller viktigste er å komme i gang med gode tiltak raskt. Og husk at Logos gir mange forslag til tiltak basert på den enkelte elevs resultat! Dersom Logos-resultatene bekrefter mistanken om dysleksi bør eleven henvises til PPT. Tiltakene kan likevel implementeres straks. 
Hvordan hjelpe elever med dysleksi?
 Logos er utviklet nettopp med tanke på å avdekke styrker og svakheter i leseprosessen, og på bakgrunn av testresultatene anbefaler Logos aktuelle tiltak. Forskning viser at tiltakene har best effekt om de til passes individuelt, gis intensivt (4-5 ganger i uken) over en kortere periode (10-12 uker) og fokuserer på utvalgte delferdigheter. Det er viktig å sette kortsiktige, realistiske mål. Mål som kan evalueres. Ingenting er mer motiverende enn å få et bevis på registrert fremgang. En kan gjerne reteste med utvalgte deltester i Logos og benytte effektgrafen for å illustrere fremgangen. kan en si noe hva en bør fokusere på i det videre arbeidet med styrke leseferdigheten. , slik at en kan tilrettelegge opplæringen etter elevens behov.

Når kan dysleksi diagnostiseres?

Hvor tidlig dysleksi kan diagnostiseres vil avhenge av en rekke faktorer. Den som utreder må ha oversikt over en rekke faktorer, blant annet arvelighet, opplæringstilbud, grad av tilrettelegging, tidlig språkutvikling, oppmerksomhetsnivå, motivasjon, konsentrasjonsvansker osv. Årsaken til at en kartlegger alle disse områdene, er at lesevansker noen ganger kan se ut som dysleksi, men så viser det seg at vanskene skyldes høyt fravær, flytting, mangelfull oppmerksomhet el.l. Å ha oversikt over disse forholdene er viktigere jo yngre eleven er, og avgjørende for korrekt diagnostisering på barnetrinnet. Ved utredning av unge og voksne er behovet for utfyllende informasjon mindre, men en bør alltid innhente så fyldig informasjon som mulig. 
Logometrica anbefaler at en kartlegger og diagnostiserer så tidlig som mulig, likevel bør en ikke konkludere med dysleksi før på trinn 3.

Kan en overvinne dysleksi?

Dysleksi er noe en har hele livet, men lesevanskene kan en overvinne. Det er heller aldri for sent å få hjelp, men størst effekt har tiltak som iverksettes tidlig (de første årene i skolen). De aller fleste med dysleksi lærer å lese, men mange har vedvarende vansker med høytlesingen (leseflyt) og rettskrivingen. 
Hjelpemidler
Mange har svært god nytte av ulike hjelpemidler. Hjelpemidlene tildeles av NAV etter søknad fra skolen. Det er vanlig å søke om tilskudd til pc, staveprogram (Lingdys, Textpilot el.l) og lydbøker. Men det finnes også en rekke andre nyttige hjelpemidler, tilpasset ulike aldersgrupper (se www.dysleksinorge.no).