Meny
Tilbake
Hva er årsaken til dysleksi?


En rekke studier og store forskningsprosjekter er blitt gjennomført for å kartlegge nærmere dysleksiens biologi, hjernens funksjon og struktur hos dyslektikere, karakteristiske kjennetegn ved dysleksi, lesevanskenes resistens og effekten av tiltak. Det er ikke rom for å redegjøre for alt dette her, men om du er interessert finner du aktuelle referanser nederst på siden. Disse studiene har imidlertid avdekket at dysleksi er genetisk bestemt 1, vi vet at MRI (Magnetic Resonance Imaging) har avdekket avvik både i forhold til hjernens struktur 2 og funksjon 3 hos personer med dysleksi, og forskere er enige om at vanskene resulterer i underliggende fonologisk svikt 4.
Det er imidlertid viktig å understreke at selv om dysleksi er arvelig, så er det en genetisk disposisjon for dysleksi for dysleksi en arver – ikke selve vanskene. Derfor vil miljøfaktorer i stor grad bidra til å bestemme i hvilken utstrekning disse disposisjonene skal gi seg utslag i manifest dysleksi. Informasjon om genetisk disposisjon bør likevel tas på alvor. Studier har vist at dersom eldre søsken har dysleksi, er det ca. 30% sannsynlighet for at også yngre søsken har dysleksi. Tilsvarende er sannsynligheten for å utvikle dysleksi mellom 30-50%, dersom mor eller far har dysleksi!

1 Grigorenko & Naples, 2009, 2 Hugdahl og Specht, 2008, 3 Temple et al., 2003, 4 Vellutino et al, 2004; Høien og Lundberg, 2012, 5Shaywitz, 2003, 6Torgesen et al., 2001; Vadasy et al., 2008 .

Definisjoner


Høien og Lundberg (1991, 2012):

«Dysleksi er en vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt i det fonologiske systemet.»

IDA (International Dyslexia Association, 2003):

«Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties wiht accurate and/or fluent word recognition and poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and provision of effective classroom instruction.»

Bosse og Voldois (2008):

«Omfattende og vedvarende vansker med å lese ord hurtig og korrekt.»

Kjennetegn barneskolen


Like viktig som å bestemme bakenforliggende årsak, er det å klargjøre hvilke kjennetegn dysleksi har5. Mange sentrale forskere har understreket betydningen av å iverksette tiltak tidlig6, og en forutsetning for slik tidlig intervensjon er kunnskap om symptomer og tilgjengelighet til gode kartleggingsverktøy.

Selv om det alltid vil være store individuelle variasjoner, gis det likevel en enkel oversikt over noen av hovedkjennetegnene ved dysleksi:

Barneskolen:

  • Store vansker med å automatisere bokstavkunnskapen
  • Store vansker med å tilegne seg fonologisk lesing
  • Benytter fonologisk avkodingsstrategi som hovedstrategi
  • Mangelfull utvikling av ortografisk ordgjenkjenning
  • Lavt lesetemp
  • Dårlig leseflyt
  • Kobler feil fonem til presentert grafem
  • Bytter om på bokstaver, utelater og/eller legger til bokstaver
  • Hopper over småord
  • Kutter endelsene i ord
  • Dårlig rettskriving. Mange skriver fonologisk korrekt (vem, ikje), mens andre ikke klarer å få ordet fonologisk riktig (sjuling = kylling, såfe = sove osv.)
  • Vansker med å artikulere fonologisk komplekse ord (Mitsubishi, rododendron, representant, initiativ osv.).
  • «Ordletingsvansker», vansker med fonologisk gjenkalling av lavfrekvente ord (visp, grus, borrelås, persienne, kalkulator osv.)
  • Automatiseringsvansker (vansker med å lære gloser, vansker med å lære klokka, vansker med tidsbegrepene)
  • Vansker med å automatisere den lille multiplikasjonstabellen
  • Bedre lytteforståelse enn leseforståelse


Kjennetegn ungdomsskolen og VGS


Like viktig som å bestemme bakenforliggende årsak, er det å klargjøre hvilke kjennetegn dysleksi har5. Mange sentrale forskere har understreket betydningen av å iverksette tiltak tidlig6, og en forutsetning for slik tidlig intervensjon er kunnskap om symptomer og tilgjengelighet til gode kartleggingsverktøy.

Selv om det alltid vil være store individuelle variasjoner, gis det likevel en enkel oversikt over noen av hovedkjennetegnene ved dysleksi:

  • Leser enten ved hjelp av mangelfull ortografisk gjenkjenning (raskt og unøyaktig), eller ved hjelp av fonologisk omkoding (seint og riktig).
  • Gjenkjenner grunnmorfemet i ord, men bruker feil endelser
  • Forveksler visuelt like ord
  • Liker bedre å lese «inni seg» enn å lese høyt
  • Kan ha god leseforståelse, på tross av dårlig avkodingsferdighet
  • Store vansker i engelsk (og evt. et 2. fremmedspråk)
  • Dårlig rettskrivingsferdighet.
  • Automatiseringsvansker: Vansker med å lære fremmedord og fagterminologi (fotosyntese, biosfæren, divisjon, adjektiv, evolusjon osv.)
  • Har ikke automatisert den lille multiplikasjonstabellen
  • God logisk refleksjonsevne
  • Husker godt det som blir fortalt og forklart muntlig i undervisningen
  • Har stor støtte i utvidet bruk av systemer og «logiske rekker»
Når kan dysleksi diagnostiseres?


Hvor tidlig dysleksi kan diagnostiseres vil avhenge av en rekke faktorer. Den som utreder må ha oversikt over en rekke faktorer, blant annet arvelighet, opplæringstilbud, grad av tilrettelegging, tidlig språkutvikling, oppmerksomhetsnivå, motivasjon, konsentrasjonsvansker osv. Årsaken til at en kartlegger alle disse områdene, er at lesevansker noen ganger kan se ut som dysleksi, men så viser det seg at vanskene skyldes høyt fravær, flytting, mangelfull oppmerksomhet el.l. Å ha oversikt over disse forholdene er viktigere jo yngre eleven er, og avgjørende for korrekt diagnostisering på barnetrinnet. Ved utredning av unge og voksne er behovet for utfyllende informasjon mindre, men en bør alltid innhente så fyldig informasjon som mulig.

Logometrica anbefaler at en kartlegger og diagnostiserer så tidlig som mulig, likevel bør en ikke konkludere med dysleksi før på trinn 3.

Kan er overvinne dysleksi?


Dysleksi vil en ha hele livet, men lesevanskene kan overvinnes. De aller fleste vil likevel få en dyslektisk profil ved kartlegging med Logos, da i samsvar med det en forventer å finne hos voksne kompenserte dyslektikere. Husk at det aldri er for sent å iverksette tiltak. Også voksne har hatt god hjelp av systematisk lesetrening. Tiltakene er imidlertid langt mer effektive, jo tidligere de iverksettes. Så ikke vent og se om problemet går over. Tilpass leseopplæringen i dag!


Hjelpemidler


Mange har svært god nytte av ulike hjelpemidler. Hjelpemidlene tildeles av NAV etter søknad fra skolen og med henvisning til et dokumentert behov. Det er mest vanlig å søke om tilskudd til pc, staveprogram (Lingdys, Textpilot el.l) og evt. scannerpen. Lydbøker defineres som læremidler og tildeles ikke gjennom NAV. Det finnes også en lang rekke andre nyttige hjelpemidler, tilpasset ulike aldersgrupper. For mer informasjon se www.dysleksinorge.no.