Meny
Tilbake
Teoretisk grunnlag


Logos bygger på nasjonal og internasjonal forskning om lesing og dysleksi. Mest direkte er koblingen til Høien og Lundberg (1991, 2012) sin forskning generelt og til ordavkodingsmodellen deres spesielt. Men både utvalget av deltester og tenkningen rundt sentrale markører på dysleksi, har bred støtte internasjonalt. En får en redegjørelse for dette teorigrunnlaget i håndboken til Logos, men spesielt interesserte bør lese boka til Høien og Lundberg Dysleksi – fra teori til praksis (2012).

Dysleksi er vansker med den tekniske siden av lesingen, kalt avkodingen. Forenklet fremstilles gjerne lesing som produktet av avkoding multiplisert med forståelse (Gough & Tunmer, 1986; Høien-Tengesdal & Høien, 2012). Personer med dysleksi har normal evne til å forstå, men har spesifikke vansker med hurtig å omkode bokstavtegn (grafem) til korresponderende bokstavlyder (fonem) og har store vansker med å kjenne igjen ord. I Logos måler en derfor både evnen til å lese tekst og ord, samt en rekke underliggende delferdigheter. Resultatet forteller oss hvorfor testpersonen sliter med lesingen og hvor en bør sette inn tiltakene.

Tradisjonelt har en innen skole og utdanning vært mest opptatt av å måle om elevene kan lese riktig. I dag vet en imidlertid at det er like viktig å lese hurtig. En god kombinasjon av hurtighet og korrekthet indikerer at ferdigheten er automatisert. Derimot vil lang tidsbruk og/eller mange feil tyde på at testpersonen har vansker med oppgaven. I Logos måler vi derfor både korrekthet og tidsbruk. Det er store individuelle variasjoner mellom personer som sliter med lesingen, men en ser også klare forskjeller mellom ulike aldersgrupper og ikke minst ulike språk. Det norske språket er relativt transparent (regelrett ortografi) og vansker med lesingen viser seg derfor både som lesefeil og lang tidsbruk. Likevel ser vi en klar tendens til at antallet lesefeil reduseres med stigende alder, mens lesetiden vedvarer som sentral markør på vansker.

Profilrapport


Den enkleste formen du kan få Logos-resultatene presentert i heter Profilrapport. Rapporten gir en forenklet fremstilling av hovedtendensen i testresultatene. En kan aldri gjennomføre tolkingen på bakgrunn av profilrapporten, men rapporten er godt egnet som dokumentasjon i foreldresamtaler eller elevkonsultasjoner.

Profilbilder_norsk.jpg#asset:1405

Grafen viser et liggende histogram, der hver deltest er representert med en søyle. Lengden på søylen korresponderer med oppnådd skåre, det betyr at lang søyle betyr høy skåre, mens kort søyle viser til lavere skåre. Tallet bak søylen er testpersonens effektivitetspersentil på den aktuelle deltesten. Effektivitetspersentilet forteller deg hvor godt testpersonen gjorde det sammenliknet med andre på samme alder. Et effektivitetspersentil på 56,9 (deltest 9) betyr at 56,9% av elevene i sammenlikningsgruppen (her: trinn 5) gjorde det like godt eller dårligere enn testpersonen på den aktuelle deltesten. Tilsvarende betyr et effektivitetspersentilet på 2,4 (deltest 1, leseflyt) at kun 2,4% av elevene på trinn 5 gjorde det like godt eller dårligere. Sagt med andre ord; 97,6% elevene på trinn 5 oppnådde høyere skåre på deltest 1 enn testpersonen.

Grafen inneholder også to vertikale linjer, en rød og sort. Den røde viser til kritisk grense som går ved persentil 15, mens sort linje er en «bekymringsgrense» som går ved persentil 30. Elever med dysleksi vil ofte skåre langt under persentil 15 på flere av deltestene, og da særlig på deltestene 1, 3, 4, 5 og 18. MEN: Selv om en elev skårer lavt på disse deltestene behøver det ikke alltid bety at eleven har dysleksi. Denne vurderingen og tolkingen kan kun sertifiserte testledere med spesialpedagogisk bakgrunn gjennomføre, og da med utgangspunkt i rapporttypen detaljert rapport.

Standard rapport


I standard rapport presenteres resultatene i en tabell. Her får du både informasjon om testpersonens resultat, samtidig som gjennomsnittet i valgt normeringsgruppe er oppgitt. Tabellen oppgir også resultatet i såkalte persentiler. Et persentilet sier noe om testpersonens resultat sammenholdt med normeringsgruppen. Mer konkret betyr et persentil på 43 at 43% av elevene i valgt normeringsgruppe oppnådde samme resultat eller lavere resultat. Høye persentilverdier viser til godt resultat, mens lave persentilverdier indikerer vansker. Persentilverdier under 15 tyder på betydelige vansker.

De fleste deltestene i Logos måler både korrekthet og tidsbruk (R1 eller R2). Tabellen inneholder derfor informasjon om begge, først korrekthet (kolonne 2) og deretter tidsbruk (kolonne 3). Den siste kolonnen (kolonne 4) viser i de fleste tilfellene til det såkalte effektivitetspersentilet, som er et kombinert mål for korrekthet og tidsbruk. Dette tallet finner du i Profilrapporten også.

I hver av kolonnene 2 og 3 står det tre rekker med tall. Det første tallet oppgir elevens skåre, enten i prosent korrekte svar (kolonnen 2) eller som tidsbruk i sekund (kolonnen 3). Tallet i midten er gjennomsnittet i valgt normeringsgruppe, mens det siste tallet gir informasjon om hvilket persentil verdiene tilsvarer. Tabellen består noen ganger også av flere rader. I disse tilfellene vil den første raden, Total skår, gi informasjon om hovedresultatet på valgt deltest. De påfølgende radene gir supplerende informasjon om testpersonens resultat innenfor ulike ordgrupper eller kategorier. I eksempelet nedenfor kan en få informasjon om hvor godt testpersonen gjorde det når han las korte nonord til sammenlikning med når han las lange nonord. Tabellen inneholder også informasjon om enkle og komplekse nonord.

FonologiskLesing1.png#asset:1395

Detaljert rapport


Den detaljerte rapporten er, som navnet tilsier, den rapporttypen som gir mest nøyaktig og detaljert informasjon om testresultatet. Her får du i tillegg til tabellen (se Standard rapport) også en liste over alle oppgavene i deltesten. I listen presenteres alle oppgavene i samme rekkefølge som i testen, og du får informasjon om hvorvidt oppgaven ble løst riktig (R) eller galt (G). Du får også opplysninger om hvor lang tid som gikk med til å løse oppgaven (R1 eller R2).

FonologiskLesing2.png#asset:1396

Reaksjonstider


Effektivitetsskåren viser til et kombinert mål av korrekthet og tidsbruk. Det betyr at dersom en skal få en god skåre i Logos, må en oftest svare både riktig og raskt. Årsaken til at inkluderer tidsbruk i tillegg til korrekthet, er at forskning har vist at lesevansker og dysleksi like gjerne kan gi seg utslag i lav lesehastighet og forlenget tidsbruk på leserelaterte oppgaver, som feil svar. Videre forutsetter god leseferdighet at flere av delferdighetene er automatisert, og tidsbruk er en god indikator på grad av automatisering.

I Logos måler vi 2 reaksjonstider: reaksjonstid 1 (R1) og reaksjonstid 2 (R2). R1 måler tiden fra oppgaven blir presentert på skjermen til eleven begynner å svare (f.eks. begynner å lese). R2 måler tiden fra oppgaven presenteres på skjermen til eleven er ferdig med å svare. Spesielt det siste målet er viktig, da personer som sliter med lesingen kan komme raskt i gang men bruke tid på å fullføre.

Siden tidsbruken tillegges så stor vekt i tolkingen, er det svært viktig at en som testleder passer på to ting:
1) At mikrofonen er korrekt kalibrert (innstilt)
2) At elevens generelle reaksjonstid er innen normalområdet (over persentil 10)
Dersom testpersonens generelle reaksjonstid eller prosesseringshastighet er lav, vil dette få betydning også for målt reaksjonstid i Logos. Forlenget tidsbruk må i disse tilfellene tolkes med forsiktighet.

Indikatorskjema


Sammen med Logos følger et Indikatorskjema. Indikatorskjemaet gir deg en oversikt over noen vanlige indikatorer på dysleksi, samtidig som en i skjemaet også sier noe om hvor mange indikatorer en må ha for å kunne konkludere med dysleksi. Skjemaet har 5 hovedindikatorer og 10 tilleggspunkt. I utredningssammenheng skal en alltid fylle ut dette skjemaet og legge ved sammen med testresultatene og vurderingen. Indikatorskjemaet finnes både på bokmål og nynorsk.

Indikatorskjema-2017-bokmål01.png#asseIndikatorskjema-2017-bokmål02.png#asse