Meny

Den internasjonale dysleksikonferansen i Columbus er over, og vi som var til stede har fått presentert den aller nyeste forskning omkring viktige temaer som tidlige språklige risikofaktorer ved dysleksi, utredningskriterier ved dysleksi, kjennetegn ved flerspråklig språk- og leseutvikling og ikke minst særtrekk ved språkvansker (DLD).

Konferansens høydepunkt var for mange foredraget av professor Nancy Mather. Mather holdt et glitrende foredrag der hun kombinerte faglighet, humor og språklig brillianse med akademisk nyanse, på en forbilledlig måte. Foredraget hadde temaet «Ti ting alle bør vite om dysleksi».


Ti-ting-alle-bor-vite-om-dysleksi_231020_124446.png#asset:9451

Nancy Mathers ti ting alle bør vite om dysleksi.
* En metode for lese- og skriveopplæring i USA, med vekt på systematisk og grundig opplæring i grunnleggende prinsipper for språk og leseforståelse.


Ellers presenterte Ioulia Kavelman svært interessante resultater fra sin forskning på to- og flerspråklige barn. Hun avkreftet myter som at flerspråklige barn gjerne er språklig forvirret, noe som resulterer i forsinket språkutvikling og vansker med leseopplæringen. Ifølge forskningen hun presenterte, er det helt motsatt. Tospråklige barn blir ikke forvirret av å lære to språk samtidig. Tvert imot synes de å ha en fordel gjennom såkalt «språklig overføring». Forskning viser at slik overføring har en positiv effekt, både på språkutvikling og på leseutviklingen.


BLD-2.png#asset:9446Fakta om tospråklig utvikling.


En annen, svært dyktig foredragsholder, var Tiffany Hogan. Hun presenterte vitenskapelige funn knyttet til språk, språkvansker (DLD) og leseforståelse. Vi fikk se resultater fra hjerneforskning og data om relasjonene mellom språkforståelse og leseforståelse. Hogan anslår at kun 20% av elever med språkvansker blir identifisert i barnehage og småskole. Av den grunn refererer hun til DLD (developmental language disorder) som «a common, but hidden, disorder». For å snu trenden, må vi systematisk begynne å screene barn for språkvansker, på samme måte som vi screener dem for lesevansker og dysleksi.

Også i år var den anerkjente leseforskeren Richard Wagner blant foreleserne. Dessverre holdt han kun et svært kort innlegg. Men tiden brukte han til å understreke betydningen av å kartlegge lytteforståelse som del av dysleksiutredningen. Wagner viste til tre studier. Resultatene viste at identifiseringen av dysleksi ble mer valid, når vansker med avkoding og fonologisk bevissthet ble tolket i lys av elevens lytteforståelse.


connecting-MA.png#asset:9425

Hjernens aktivering under arbeid med morfologiske oppgaver, hos barn med og uten dysleksi.


De fleste av foreleserne pekte også på viktigheten av systematisk og strukturert undervisning. Som alltid blir betydningen av fonologisk avkoding og fonemisk bevissthet understreket, men i år var det også økt fokus på morfologi. Et morfem kan være den minste meningsbærende enheten i ord (rotmorfem), eller en meningsdifferensierende enheter av et ord (pre- og suffiks). På konferansen viste en til forskning som avdekket at barn med dysleksi er mindre «følsomme» for pre- og suffikser, og at oppmerksomheten er rettet mot den minste meningsbærende delen av ordet, altså rotmorfemet. For elever med store fonologiske vansker, kan det dermed være fornuftig å flytte fokus fra fonem og over på morfem.

I sum bekrefter foredragene det Lose (2007) så treffende bemerket allerede for 16 år siden:

«To be successful, the most struggling child requires the most expert teacher».


Forfatter

Ingjerd Høien-Tengesdal, dr.philos og faglig leder Logometrica