Meny
Tilbake
Teoretisk grunnlag

Logos bygger på anerkjent forskning om lesing og dysleksi. Mest direkte er koblingen til Torleiv Høien og Ingvar Lundberg sin prosessanalytiske ordavkodingsmodell. Denne forklares i håndboken til Logos og presenteres utførlig i Høien og Lundberg sin bok Dysleksi – fra teori til praksis (5. utg. 2012).

Dysleksi er vansker med den tekniske siden av lesingen, kalt avkodingen. Forenklet fremstilles ofte lesing som produktet av avkoding og forståelse. Dyslektikere har normal evne til å forstå språk, men de har vansker med hurtig å omkode bokstavtegn til bokstavlyder og de har vansker med hurtig å gjenkjenne ord. Logos måler avkodingsferdighetene. Resultatet forteller hvorfor en elev sliter med å lese. Basert på resultatene generere Logos tiltak for den enkelte elev. 

Tradisjonelt har man vært mest opptatt av å måle om elevene kan lese riktig. Det er like viktig å lese hurtig. Hvis en elev leser både hurtig og korrekt er lesingen automatisert. I Logos måles derfor både korrekthet og tidsbruk. Det er store variasjoner mellom personer som sliter med lesingen, men en ser også klare forskjeller mellom ulike aldersgrupper og ikke minst ulike språk. Det norske språket har relativt regelrett ortografi og vansker med lesingen viser seg derfor både som lesefeil og lang tidsbruk. Likevel ser vi en klar tendens til at antallet lesefeil reduseres med stigende alder, mens lesetiden vedvarer som sentral markør på vansker.