Alfa har normer på alle trinn

Her kan du lese mer om normeringen av Alfa og utvalget av deltester.

Hvorfor er normering viktig?

Før man kan vurdere om en elevs leseferdighet er som forventet, må man vite hva som faktisk er forventet på ulike trinn. Det finner vi ut gjennom en normering.

I en normering tar mange hundre elever den samme testen under samme forhold. Analyser av resultatene viser hva som er forventet skåre for hver deltest på hvert trinn.

Skjermbilde av Alfa

Hvordan ble Alfa normert?

Hvor mange elever deltok i normeringen? Hva er den faglige begrunnelsen for utvalget av deltestene? Det og mer kan du lese om her.

For at normene skal være representative for hele Norge. Derfor må skolene som deltar være geografisk spredt, og elever på alle trinn må være med.

I normeringen av Alfa deltok rundt 18 000 elever. Testingen ble gjennomført samtidig i Norge og Sverige i november 2024. Elevene fordeler seg på bokmål, nynorsk og svensk.

– Elevene kommer fra 49 ulike skoler i 37 kommuner og 12 av 15 fylker.
– Skolene varierer i størrelse: fra små fådelte til store skoler.
– Elever fra videregående kommer både fra yrkesfag og studiespesialisering.

Alfa er normert på både bokmål og nynorsk, for alle trinn i grunnskolen og 1. trinn i videregående skole.

Stanineskalaen deler testresultater inn i ni grupper, fra 1 til 9. Den brukes ofte i pedagogiske tester for å gjøre det lettere å sammenligne resultater.

Stanine

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Andel av normeringen

4%

7%

12%

17%

20%

17%

12%

7%

4%

Vurdering

Svært lav

Lav

Under gj.snitt

Gjennomsnittlig

Over gj.snitt

Høy

Svært høy

I Alfa tolkes staninegruppene slik:

Stanine

Tolking

1-2

Eleven har store vansker med målt ferdigheter.

3

Eleven har utfordringer med målt ferdigheter, og resultatet er under forventet gjennomsnitt.

4-6

Eleven skårer som forventet for sitt trinn.

7-9

Eleven resultat ligger over forventet gjennomsnitt for sin trinn.

Merk: Normene i Alfa er basert på testing om høsten. Ved testing om våren bør man ta høyde for at elevene har hatt et halvt år mer undervisning. Dette kan føre til en høyere stanineskåre enn ved testing om høsten. Vi planlegger egne vårnormer.

I Alfa undersøker vi følgende ferdigheter:

  • Bokstavkunnskap
  • Fonologisk og fonemisk bevissthet
  • Ordavkoding
  • Setningsforståelse

Dette er ferdigheter som i forskning løftes frem som viktige risikomarkører for dysleksi og språkvansker. Elever som identifiseres med vansker, anbefales videre kartlegging med utvalgte deltester i Logos.

Mens enkelte andre screeningtester har fokus på leseflyt og leseforstålese, har vi bevisst valgt å ikke å inkludere leseforståelse i Alfa. Årsaken er at:

  1. Forskning viser at korte leseforståelsestester ofte har lav validitet og reliabilitet – særlig hos yngre elever (Catts, 2021).
  2. Å screene produktet (jfr. The Simple View of Reading) gir sjelden bedre indikasjoner enn å screene de underliggende komponentene som leseforståelsen bygger på.
 

Med Alfa ønsker vi å gi læreren den mest relevante informasjonen på kortest mulig tid. Det oppnår vi ved å fokusere på byggesteinene – snarere enn sluttproduktet. Dette gir et bedre grunnlag for målrettede tiltak.

Reliabilitet handler om hvor pålitelig og stabil en test er. En test med høy reliabilitet gir samme resultat uavhengig av når eller hvem som gjennomfører den.

Reliabilitet måles ofte som en korrelasjonskoeffisient – r eller Cronbach’s Alpha (α) – fra 0 til 1. Jo høyere tall, desto mer pålitelig test.

For å måle dette testet vi samme elevgruppe to ganger, med et passende tidsintervall mellom. Korrelasjonen mellom første og andre testomgang viste verdier fra 0.72 til 0.88, som er god reliabilitet for en kort screeningtest.

Validitet handler om hva testen faktisk måler. En test kan være pålitelig (reliabel), men må fortsatt vise at den faktisk måler de ferdighetene den er ment å måle.

For å undersøke dette, sammenlignes resultatene i Alfa med andre tester som måler samme ferdigheter. Valideringsstudien ble gjennomført våren 2025, og resultatene er under analyse.

Sensitivitet og spesifisitet er viktige begreper i vurdering av tester.

– Sensitivitet viser testens evne til å fange opp de som har en bestemt vanske, som dysleksi.
– Spesifisitet viser hvor presis testen er – altså hvor mange av de som ikke har dysleksi, som også får riktig resultat.

En test med lav sensitivitet overser mange som faktisk har dysleksi. En test med lav spesifisitet gir mange falske positive, altså identifiserer elever som ikke har dysleksi.
Formålet med et screeningverktøy som Alfa, er å identifisere elever som strever med lesing og språkforståelse. Da er høy sensitivitet viktig – vi vil heller fange opp ‘for mange’ enn å overse noen. Videre kartlegging er nødvendig for å avgjøre vanskens årsak.

Logos er vårt diagnostiske verktøy. Logos brukes for å følge opp elever som skårer svakt i Alfa. For en diagnostisk test er høy spesifisitet svært viktig – vi må være sikre på at diagnosen stemmer.

Sensitiviteten til Alfa ble vurdert i en studie med bokmålselever, og viste at Alfa har en sensitivitet på 0,88 – det vil si at testen fanger opp 88 % av elevene med dysleksi.

Analyser av spesifisitet pågår høsten 2025.

Oversikt

Dette nettstedet bruker cookies for å kunne gi deg den best mulige brukeropplevelsen. Informasjonen lagres i nettleseren din og brukes blant annet til å gjenkjenne deg når du kommer tilbake til nettstedet, og til å hjelpe teamet vårt med å forstå hvilke deler av nettstedet du synes er mest interessante og nyttige.