Vi får av og til spørsmål om hvorfor Logos og Alfa ikke har egne normer for elever med annet førstespråk enn norsk. I Alfa og den nye normeringen av Logos registrerer vi opplysninger om språkbakgrunn og hvor lenge eleven har hatt norsk. Disse opplysningene er nyttige for å undersøke forskjeller på gruppenivå, men gir etter vår vurdering ikke tilstrekkelig grunnlag for å etablere egne normer for flerspråklige elever.
Stor variasjon i språklige erfaringer
Flerspråklige elever er en sammensatt gruppe. Botid er relevant, men sier ikke alene hvor mye erfaring eleven har med norsk. Alder ved første eksponering, mengden og typen språkeksponering, hvilke språk som brukes hjemme og på skolen, og elevens skolebakgrunn og undervisningserfaring på morsmålet, har også betydning.
En elev som nylig har kommet til Norge, har helt andre forutsetninger for å gjennomføre en norskspråklig leseprøve enn en elev som har brukt norsk fra tidlig barndom. En felles norm for disse elevene vil ikke nødvendigvis gi et mer relevant sammenligningsgrunnlag for den enkelte.
Hva en egen norm kan innebære
En egen norm innebærer at elevens prestasjoner vurderes opp mot fordelingen i den aktuelle gruppen. Dersom gruppen samlet har lavere skårer på enkelte deltester, vil også grenseverdiene for lave prestasjoner bli lavere. Det kan redusere risikoen for at begrenset erfaring med norsk tolkes som en spesifikk lesevanske. Samtidig kan det øke risikoen for at reelle lesevansker ikke fanges opp.
Dette er særlig relevant for elever som har hatt omfattende eksponering for norsk og langvarig leseopplæring på norsk. Hos disse elevene kan svake leseferdigheter kreve nærmere utredning, selv om resultatene ikke er uvanlige innenfor en bredt definert gruppe av flerspråklige elever.
Deltestprofilen gir viktig informasjon
Logos gir en profil av ulike ferdigheter som er relevante for lesing og skriving. Forskjeller mellom deltestene kan bidra til å belyse hva eleven strever med, og hvilke forhold som bør undersøkes videre.
I våre data ser nonordlesing ut til å være mindre påvirket av språkbakgrunn enn ordlesing og ortografisk gjenkjenning. De to sistnevnte ferdighetene er i større grad knyttet til erfaring med norske ord og stavemønstre. Nonordlesing er likevel ikke språkfri, og også denne deltesten må tolkes i lys av elevens språklige erfaringer og leseopplæring.
Svak nonordlesing kan gi grunn til å undersøke fonologiske avkodingsvansker nærmere. Relativt god nonordlesing kombinert med svakere ordlesing kan være forenlig med begrenset erfaring med norske ord, men mønsteret gir ikke alene grunnlag for å fastslå årsaken til vanskene eller utelukke dysleksi.
Vi mener derfor at deltestprofilen bør bevares og tolkes samlet med øvrige opplysninger, fremfor å sammenfattes i én språkjustert persentil.
Førstespråket må inngå i vurderingen
Ved mistanke om lese- og skrivevansker bør man også undersøke hvordan elevens språk, lesing og skriving fungerer på førstespråket. Opplysninger fra eleven, foresatte og eventuelt morsmålslærer eller andre med relevant språkkompetanse kan være viktige bidrag.
Vurderingen må ta hensyn til om eleven har fått lese- og skriveopplæring på førstespråket, og hvor omfattende denne opplæringen har vært. Svake ferdigheter i et språk eleven har fått lite opplæring i, kan ikke uten videre tolkes som tegn på en spesifikk vanske. Tilsvarende er manglende dokumentasjon av vansker på førstespråket ikke tilstrekkelig til å utelukke dysleksi.
Hva dette betyr ved bruk av Logos
Normutvalget består av elever med norsk som førstespråk. Ved testing av flerspråklige elever må dette sammenligningsgrunnlaget være tydelig, og lave skårer kan ikke alene avgjøre om eleven har dysleksi.
Resultatene må vurderes i lys av elevens samlede språkhistorie, skolegang og leseopplæring, ferdigheter på førstespråket og utvikling over tid. Elevens respons på målrettet undervisning og tiltak er også relevant. Botid og språkbakgrunn er en del av denne faglige tolkningen, men bør – etter vår oppfatning – ikke brukes til en automatisk justering av grenseverdiene.
Ingjerd Høien-Tengesdal
CSO, Logometrica