Nå er resultatet klart. Valideringen av Logos for trinn 2–5 er ferdig, og vi kan nå dele det vi har funnet.
De siste årene har både nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser vist en nedgang i norske elevers leseferdighet. Spørsmålet mange har stilt oss – og som vi selv har vært spente på – er om vi ville se det samme i Logos.
Analysene viser at resultatene er overraskende stabile, men bildet bør nyanseres.
Leseflyten står stille
Det mest slående funnet er hvor lite som har endret seg i deltest 15, Leseflyt og leseforståelse. Andelen korrekt leste ord er praktisk talt identisk med forrige normering på alle trinn. Det samme gjelder leseforståelsen. Antall korrekt leste ord per minutt ligger et lite hakk lavere enn før, men forskjellen er liten og bare så vidt målbar på ett av trinnene.
Avkodingen: motsatt utvikling på laveste og høyeste trinn
På avkodingsdeltestene 3, 4 og 5 finner vi et tydeligere bilde – og det peker i ulik retning avhengig av trinn.
På trinn 5 leser dagens elever mer korrekt enn ved forrige normering, på to av avkodingsprøvene (ordlesing og fonologisk avkoding). Forskjellen er liten til moderat, men systematisk og statistisk sikker. Lesetempoet er derimot uendret – elevene er blitt mer nøyaktige, men ikke raskere.
På trinn 2 går det motsatt vei. Her gjør elevene flere feil og bruker lengre tid enn ved forrige normering. Men her ligger det et poeng som er verdt å dvele ved: nedgangen i nøyaktighet gjelder nesten utelukkende de svakeste leserne. Medianeleven på trinn 2 leser like korrekt som før. Det som har endret seg, er at avstanden ned til de svakeste har blitt betydelig større. Spredningen i klasserommet har med andre ord økt.
Diktaten
Diktaten er den deltesten mange har vært mest spente på, og her finner vi det samme mønsteret som på avkodingsprøvene på trinn 2: toppen står stille, bunnen har falt.
De sterkeste staverne skriver like godt som før, eller litt bedre, på alle trinn. Men andelen elever som får svært få ord riktig, er mer enn doblet. På trinn 3 har i tillegg midten av fordelingen falt, mens trinn 4 og 5 ligger stabilt i midten.
Vi har byttet ut seks ord i diktaten og endret rekkefølgen på noen oppgaver. En gjennomgang av de nye ordene tyder imidlertid på at fem av de seks ordene har samme vanskelighetsgrad eller er lettere enn de gamle. Kun ett er ikke vanskeligere. Det som taler for at hovedfunnet er reelt – uendret topp, svakere bunn.
Hvorfor viser Logos noe annet enn andre leseprøver?
Dette er kanskje det mest interessante spørsmålet, og svaret ligger i hva testene faktisk måler.
Logos deltest 3, 4 og 5 måler avkoding av enkeltord uten kontekst – evnen til å omsette bokstavrekker til ord. Nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser som PIRLS måler typisk leseforståelse i sammenhengende tekst. Det er et bredere ferdighetsområde, der ordforråd, bakgrunnskunnskap, utholdenhet og motivasjon spiller inn ved siden av selve avkodingen.
At avkodingen holder seg stabil på mellomtrinnet mens forståelsen faller, er et faglig interessant funn i seg selv. Det peker mot at nedgangen ikke først og fremst handler om at elevene har mistet den tekniske leseferdigheten, men om det som ligger utenpå den.
Men Logos måler jo også leseforståelse, i deltest 15, og der finner vi ingen nedgang. Motsier ikke det funnene fra PIRLS og nasjonale prøver?
Nei, og grunnen ligger i hvordan forståelsen måles. Tekstene i deltest 15 er enkle, narrative tekster om tema de fleste elever kjenner fra før, og spørsmålene måler forståelse på linjen. Det er enkel leseforståelse. En elev med god språkforståelse og solid bakgrunnskunnskap kan derfor kompensere for hull i avkodingen og likevel få med seg hovedtrekkene i teksten. Målet er dessuten lite følsomt i øvre del av fordelingen, der de fleste svarer riktig på nesten alt.
Dette er ikke en svakhet ved Logos. Det er en konsekvens av hva Logos er laget for. Logos er utviklet for å identifisere avkodingsvansker og dysleksi – ikke språkforståelsesvansker. Deltest 15 kan riktignok gi en indikasjon: elever med språkvansker skårer ofte svakt på leseforståelsen, og sammen med begrepsforståelse og lytteforståelse kan bildet peke mot språkvansker. Men det er en pekepinn som må følges opp med videre testing. Logos gir ikke et grunnlag for å konkludere.
Hva betyr dette i praksis?
Funnet på trinn 2 peker i en tydelig retning. Når elevene i nedre del av fordelingen er svakere enn forrige generasjon, mens gjennomsnittet ser omtrent uendret ut, blir de svakeste vanskeligere å oppdage ved å se på klassen under ett. Det er akkurat i den situasjonen at systematisk kartlegging har mest å tilføre.
Her vil vi trekke fram Alfa. Alfa er laget for tidlig og systematisk screening, og måler avkoding og språkforståelse hver for seg. Det gir et grunnlag for å skille elever som strever med å knekke koden, fra elever som avkoder greit, men strever med å forstå. De to gruppene trenger ulike tiltak, og skillet er vanskelig å se uten mål som er atskilt.
Brukt tidlig og for hele kullet gir Alfa et bilde av spredningen i klassen – nettopp det som har endret seg mest siden forrige normering. Logos kommer så inn som det grundige, individuelle verktøyet for de elevene som skal utredes nærmere.
Praktisk om normene
Normene vil i løpet av august oppdateres på grunnlag av det nye materialet. Elever som testes i august, kan holdes opp mot ny norm straks den foreligger.
Har du spørsmål om resultatene eller om de nye normene, ta gjerne kontakt.
Vennlig hilsen
Ingjerd Høien Tengesdal
Forskningssjef