I dag er det den internasjonale DLD-dagen og vi ønsker å rette oppmerksomheten mot årets tema «Sammen for DLD».
Omtrent 7–8 prosent av befolkningen har DLD, en ofte usynlig funksjonsnedsettelse som påvirker evnen til å forstå og bruke språk. Selv om DLD er så vanlig, er kunnskapen fortsatt begrenset.
Vi er mange som på ulike måter arbeider mot samme mål: å spre kunnskap om språkforstyrrelser/DLD, øke forståelsen og bidra til at flere får riktig støtte.
Vi har derfor stilt det samme spørsmålet til tre personer med ulike erfaringer og perspektiver:
«Hva skulle du ønske flere visste om DLD?»
Daniel Lie, tidligere leder i Dysleksi Norge
Jeg skulle ønske folk generelt visste mye mer om DLD. Språket er så grunnleggende for å mestre skolen og delta i samfunnet. Derfor burde kunnskap om DLD være en del av grunnutdanningen til alle lærere. Vi trenger større forståelse både i skolen og i barnehagen.
Flere unge opplever at andre tror de er dumme, eller snakker til dem som om de var små barn. Kanskje snakker de litt saktere, strever med å finne ord eller gjentar seg. Da kan omgivelsene undervurdere dem. Jeg skulle ønske flere forsto hvor mye krefter mennesker med DLD kan bruke på å forstå og gjøre seg forstått, og at språkvanskene ikke forteller oss alt om hva de kan og får til.
Når en ungdom med dysleksi og DLD blir anbefalt uførhet av videregående skole, blir jeg bekymret for hvilke forventninger vi møter ham med. Hva gjør et slikt budskap med selvtilliten? Har vi undersøkt godt nok hvilke muligheter han har, og hvilken støtte og tilrettelegging han trenger?
Mange mener godt. Likevel kan det som blir sagt, oppleves negativt når forståelsen for DLD mangler. Ord har makt. Derfor må vi være bevisste på hvordan vi snakker om diagnosen, og hvilke forventninger vi formidler til den enkelte.
Vi må møte mennesker med DLD med forståelse og vilje til å tilrettelegge. Et godt sted å begynne er å spørre: «Hva trenger du, og hvordan kan vi hjelpe deg?»
Guro Bergseth, spesialpedagog og daglig leder i GKB-Foreldrehjelpen
Alt er vel egentlig svaret, men jeg skal prøve å gi et litt mer konkret svar.
Noe som kanskje er mest frustrerende for oss som jobber og eller er foreldre til barn og unge med DLD, er hvor lite kunnskap det fortsatt er om denne språkvansken.
Jeg skulle ønske at lærere og alle som møter barn med DLD, visste at DLD er en medfødt vanske som oppstår tidlig i utviklingen. Den forsvinner ikke, men den kan endre seg over tid. Hvordan barnet utvikler seg, påvirkes blant annet av hvilken støtte, forståelse og tilrettelegging det får.
Tidlig oppdagelse og målrettet støtte er utrolig viktig. Jo tidligere DLD oppdages, desto bedre muligheter har barnet til å utvikle språket, lære ord og forstå begreper før skolestart. Språk er grunnlaget for mye av det som skjer på skolen. Uten tilstrekkelig forståelse av ord og begreper kan det bli vanskelig å følge undervisningen og henge med i læringen.
DLD kan påvirke både evnen til å uttrykke seg og evnen til å forstå det andre sier. Noen strever mest med å finne ordene og formulere seg, mens andre også har store vansker med å forstå språk. Mange opplever begge deler.
DLD er en usynlig vanske, og barn/unge med DLD gjør ofte sitt beste for å skjule vansken. De merker tidlig at de ikke alltid får til det samme som jevnaldrende, og prøver derfor å gjøre seg usynlige for ikke å skille seg ut, mens andre leker «bajas» og klassens klovn av samme grunn, (skjuler eller kamuflerer vanskene. Da er det ikke alltid lett å oppdage at et barn strever, selv om det kan være krevende å henge med både faglig og sosialt.
Anna Eva Hallin, forsker og autorisert logoped
Jeg skulle ønske at flere visste at DLD er en av de vanligste utviklingsrelaterte funksjonsnedsettelsene, men også en av de mest usynlige. Det er sjelden mulig å høre på en person at vedkommende har DLD, og mange ungdommer og voksne blir svært gode til å skjule at de kan ha vansker med å forstå og uttrykke seg på språket eller språkene sine.
Jeg skulle også ønske at flere visste at DLD ganske ofte forekommer samtidig med ADHD og dysleksi. Fordi ADHD og dysleksi er mer kjent og synlig, er det en risiko for at personens DLD ikke blir oppdaget – og dermed også at personen ikke får den støtten hen trenger!